NORCE-prosjektet gjenoppfinner urfolks entreprenørskap i Sápmi, Alta og Nord-Norge ved å samle forskning, offentlig politikk og lokal kunnskap.

Innovasjon oppstår ikke alltid fra urbane akseleratorer, risikokapital og rask vekst. I noen lokale økonomier, spesielt der entreprenørskap er sammenvevd med identitet, territorium, språk, naturressurser og kollektivt ansvar, risikerer det dominerende oppstartsøkosystemparadigmet å forklare for lite. Det er ut fra denne observasjonen at Den samiske måten å drive entreprenørskap på, prosjekt koordinert av NORCE i Alta, nord i Norge, avsluttet i april 2026 etter en prosess startet 1. august 2023 og finansiert av Regionalt forskningsfond Nord-Norge.

Utgangspunktet er klart: mye av litteraturen om entreprenørskap fortsetter å tolke nye virksomheter gjennom data, casestudier og modeller utviklet i nordamerikanske urbane kontekster, med Silicon Valley som en implisitt referanse. Dette perspektivet, basert på teknologi, skalerbarhet og vekst, kan være nyttig for å forstå deler av den digitale økonomien, men virker utilstrekkelig når man ser på urfolks- og landlige former for virksomhet. Samisk sak, verdien av en bedrift måles ikke bare etter ekspansjonshastigheten, men også etter dens evne til å forbli konsistent med steder, sosiale relasjoner, kulturelle praksiser og miljømessig bærekraft.

Forskningen foreslo derfor et fokusskifte. Det handler ikke om å anvende kategorier utviklet andre steder på samiske samfunn, men snarere om å dokumentere eksisterende praksis, gjøre deres tause kunnskap eksplisitt og undersøke hvordan de kan informere støttesystemer, offentlig politikk og utviklingsstrategier. I denne forstand handler ikke prosjektet bare om fremveksten av nye bedrifter: det handler om hvordan en region bygger sine egne betingelser for innovasjon uten å ofre sin unikhet.

Prosjektsammendraget oversetter det teoretiske kjernepunktet til svært direkte ordelag:

Silicon Valley-perspektivet på entreprenørskap, med sitt sterke fokus på teknologi og vekst, har liten eller ingen relevans for å forstå urfolks- og samisk entreprenørskap. Det er derfor behov for å utvikle og implementere en alternativ tilnærming til samisk entreprenørskap, som vi i dette prosjektet kaller Den samiske måten.

Denne innstillingen flytter fokuset fra å bare overføre verktøy til å tegne en urfolks entreprenørskapsøkosystemProsjektet undersøkte tre nivåer: den samiske entreprenøren, støttende aktører og beslutningstakere. Dette er en viktig tilnærming fordi den unngår å isolere virksomheten fra konteksten den opererer i. Økonomisk aktivitet, spesielt i landlige og arktiske områder, er avhengig av lokale nettverk, tilgang til tjenester, kunnskap om årstidene, forhold til lokalområdet og evnen til å engasjere seg selv i svært fjerne markeder.

Alta blir et laboratorium for en urfolks forretningsteori

Lokaliseringen til Høy Dette er ikke en administrativ detalj. Å plassere prosjektet i Nord-Norge betyr å bringe forskningen nærmere de områdene der samisk entreprenørskap konkret manifesteres, og unngå en utelukkende ekstern tolkning. Arbeidet involverte to forskningsinstitusjoner i Nord-Norge og partnere med ekspertise forankret i Sápmi, inkludert Sápmi næringshage, Sijte Jarnge og Sametinget I Norge blir dermed samskaping av kunnskap en del av metoden, ikke en ettertanke.

En av prosjektets begrunnelser kom frem allerede i pilotfasen, og var dedikert til å dokumentere og videreutvikle samisk entreprenørskap. Lokale innovasjonsaktører hadde samlet erfaring med å jobbe med gründere og bedrifter, men mye av denne kunnskapen forble implisitt. Å gjøre den mer synlig betyr å transformere prosedyrer, innsikt og hverdagspraksis til brukbar kunnskap. Dette er et typisk trinn i organisatoriske innovasjonsprosesser: det som fungerer i uformelle relasjoner kan bli en metode, et politisk verktøy og grunnlaget for nye støttetjenester.

Prosjektet testet også muligheten for å overføre den utviklede modellen tilIndre Finnmark mot en annen samisk geografisk kontekst, HelgelandDette aspektet er avgjørende fordi det unngår å behandle den samiske livsførselen som en universaloppskrift. Det samiske territoriet er ikke homogent: det varierer med hensyn til geografi, infrastruktur, lokale markeder, samfunnssammensetning og institusjonelle forhold. Overførbarhet betyr derfor ikke mekanisk replikering, men snarere tilpasning av prinsipper til ulike kontekster.

Når det gjelder innovasjon, er dette spørsmålet spesielt relevant. Mange offentlige forretningsprogrammer opererer i henhold til standardiserte rammeverk: forretningsplaner, veiledning, tilgang til kapital, internasjonalisering og vekstmåling. I det samiske tilfellet kan disse verktøyene være nyttige, men de må kalibreres til ulike behov og verdier. Kultur er ikke et dekorativt element, men snarere en operativ komponent som påvirker tillit, omdømme, styring, markedsposisjonering og generasjonskontinuitet.

Støtte, identitet og politikk samles i samme rammeverk

Det vitenskapelige resultatet knyttet til prosjektet viser hvordan samisk entreprenørskap har blitt observert fra flere perspektiver. Blant resultatene som rapporteres er bidraget fra 2025. «Både rett i nærheten og langt unna: Rural-samiske gründeres engasjement i romlige kontekster» publisert i International Journal of Management and Enterprise Development og signert av Eva Jenny B. Jørgensen, Jeaneth Johansson, Vigdis Nygaard e May-Britt ÖhmanStudien analyserer fire samiske gründere blant Sverige e Norge med et design med flere caser, en tolkende tilnærming og elementer fra urfolks metodologi.

Hovedresultatet er oppsummert i utviklingen av Rammeverk for samisk entreprenørskapsengasjement, et rammeverk som beskriver hvordan samiske gründere forholder seg til både nært og fjernt. Denne doble dimensjonen er et av de mest interessante aspektene ved prosjektet. På den ene siden forblir virksomheten knyttet til territoriet, kulturen og lokale relasjoner. På den andre siden må den ofte engasjere seg i fjerne markeder, nettverk og institusjoner, og bygge en økonomisk tilstedeværelse som overskrider geografiske grenser uten å bryte båndene til opprinnelsesstedet.

Temaet identitet dukker også opp i en annen forskningslinje, dedikert til identitetsarbeid i urfolks entreprenørskap. Dette er et delikat poeng: en samisk entreprenør opererer ikke utelukkende som en økonomisk aktør, men forhandler kontinuerlig om forholdet mellom kulturell tilhørighet, fellesskapets forventninger og markedslogikk. Denne forhandlingen kan bli en ressurs som lar dem bygge særegne produkter, tjenester og fortellinger; men den kan også generere spenninger, spesielt når eksterne suksesskriterier ikke samsvarer med de som oppfattes som legitime av fellesskapet.

Derfor er støtteaktørers rolle avgjørende. Det er ikke nok å tilby generell rådgivning. Strukturer som er i stand til å tolke konteksten, forstå kulturelle begrensninger, utnytte situasjonsbestemt kunnskap og støtte bedrifter som kan ha ikke-lineære vekstbaner, er nødvendige. Referansen til kulturbasert støtte, som er en del av prosjektets formidlingsaktiviteter, peker nettopp i denne retningen: næringsstøtte blir effektiv når den vurderer kultur som en del av den økonomiske infrastrukturen.

Den politiske dimensjonen kompletterer bildet. Prosjektet inkluderte et spesifikt fokus på den nye implementeringen av næringspolitikk fra Sametinget i Norge. Resultatene ble også presentert i et webinar 17. februar 2026, rettet mot samiske gründere og interessentene som ble bedt om å støtte dem, og i et åpent seminar knyttet til et komitémøte i Sametinget 25. februar 2026. Forskningen begrenset seg derfor ikke til den akademiske sfæren, men søkte en sammenligning med de som bygger offentlige verktøy.

Fra taus kunnskap til nyttige verktøy for territoriet

Overgangen fra taus kunnskap til delte verktøy er et av prosjektets viktigste innovative elementer. I lokale systemer er mange avgjørende ferdigheter ikke formalisert: de tilhører konsulenter, gründere, kulturformidlere, lokale institusjoner og uformelle nettverk. Å dokumentere dem betyr å øke systemets evne til å lære av seg selv. I en kontekst som Sápmi, der den demografiske og geografiske skalaen er forskjellig fra store urbane knutepunkter, kan denne evnen være viktigere enn bare å tiltrekke seg ekstern kapital.

Den samiske levemåten kan leses som en form for institusjonell innovasjonDen foreslår ikke en spesifikk teknologi, men en annen måte å utforme betingelsene for å drive forretninger på. Dette gjør den ikke mindre relevant for debatten om innovasjon: tvert imot viser den at forretningsmodeller er avhengige av kulturelle, regulatoriske og relasjonelle rammeverk. Et økosystem kan mislykkes ikke på grunn av mangel på ideer, men fordi de tilgjengelige verktøyene ikke gjenkjenner hvordan disse ideene tar form i et gitt miljø.

Prosjektet går også i dialog med et bredere problem: bærekraftTilknyttede aktiviteter inkluderer en refleksjon over sammenligningen mellom vestlige og urfolksperspektiver på sirkulærøkonomien. Dette temaet er i samsvar med den overordnede tilnærmingen, ettersom mange moderne politikker forsøker å korrigere lineære produksjonsmodeller gjennom teknologier, markeder og systemomforming. Urfolksperspektiver kan imidlertid tilby kunnskap forankret i langsiktige forhold til miljø, ressurser og lokalsamfunn. Dette handler ikke om å idealisere dem, men snarere om å anerkjenne deres analytiske verdi.

Internasjonalisering blir også adressert på en ukonvensjonell måte. Prosjektet involverte samarbeid med forskere fra New Zealand og avAlaska, to kontekster der urfolks entreprenørskap står overfor lignende utfordringer: avstand fra beslutningssentre, sensitive naturressurser, en sterk følelse av identitet og behovet for å kombinere økonomisk utvikling og selvbestemmelse. Internasjonal sammenligning kan styrke urfolks entreprenørskap ikke bare ved å åpne markeder, men også ved å skape læringsnettverk mellom lokalsamfunn som deler lignende strukturelle utfordringer.

I denne sammenhengen er også podkasten som prosjektet indikerte, «Myteavsløring av den arktiske oppstartsbedriften», med Eva Jørgensen og Vigdis Nygaard, får en spesifikk betydning. Å avlive myten om den arktiske oppstarten innebærer å unngå to motstridende forenklinger: på den ene siden ideen om at enhver bedrift må ligne et globalt digitalt selskap; på den andre siden den folkloristiske visjonen som reduserer den urfolksøkonomien til en statisk tradisjon. Virkeligheten er mer kompleks: mange rurale og samiske bedrifter kombinerer lokale røtter, tjenester, kulturprodukter, turisme, miljøkunnskap, selektive teknologier og transnasjonale nettverk.

En modell som er nyttig utenfor grensene til det europeiske Arktis

Implikasjonene for innovasjonssektoren er betydelige. Samisk vei foreslår at regionale utviklingsprogrammer bør måle suksess med bredere indikatorer enn bare vekst i størrelse. Forretningskontinuitet, kompetanseoverføring, ansvarlig bruk av ressurser, styrking av språk og kultur, kvaliteten på lokale nettverk og tilgang til kompatible markeder kan bli like viktige kriterier. Denne tilnærmingen avviser ikke markedet, men omdefinerer dets legitimitet.

For offentlig politikk tilbyr prosjektet en metodisk advarsel. Hvis støtteverktøy utformes basert på urbane modeller, risikerer de å belønne bedrifter som ligner på eksisterende eksempler og gjøre mangfoldige, men robuste entreprenørskapsformer usynlige. For lokale interessenter viser imidlertid forskningen viktigheten av å omdanne akkumulert erfaring til en felles metode. Til slutt, for entreprenører, ligger verdien i evnen til å identifisere seg med et rammeverk som ikke tvinger dem til å skille mellom virksomhet og identitet.

Avslutningen av prosjektet iApril 2026 lukker ikke emnet, men etterlater en arv av publikasjoner, presentasjoner og konseptuelle verktøy. Publikasjonen “Samisk entreprenørskap: ny kunnskap, nye perspektiver”, som er oppført blant resultatene fra 2026, oppsummerer retningen godt: ny kunnskap og nye perspektiver. Nyheten ligger i dette tilfellet ikke i å foreslå en ny betegnelse for innovasjon, men i å gjenopprette kompleksiteten til et fenomen som ofte tolkes med altfor snevre kategorier.

Samisk vei viser at entreprenørskap kan være teknologisk uten å være teknosentrisk, internasjonalt uten å miste røttene sine, og innovativt uten å falle sammen med akselerert vekst. For landlige, arktiske og urfolksøkonomier er dette en konkret lærdom. Bedrifter fødes innenfor spesifikke kulturelle, miljømessige og institusjonelle rom. Å forstå dem bedre er ikke bare en inkluderingshandling: det er en forutsetning for å utforme mer effektiv politikk og utviklingsmodeller som virkelig resonnerer med lokalsamfunnene.

Webinar «Samisk entreprenørskap: Ny kunnskap, nye perspektiver»

Her er tre innsikter som kan interessere deg:

Haudenosaunee, den politiske matrisen til to føderalismer blant de innfødte
Havets ambassadørhvaler i FN: Maoriforslaget
Tribal Energy: Den nye grensen for amerikansk fornybar energi