Deloittes forskning på 22 500 unge mennesker utfordrer myten om latskap og avdekker nye prioriteringer mellom karriere og velvære.

"Unge mennesker vil ikke lenger jobbeDette er, kanskje til og med ubevisst, en av de vanligste og mest tilbakevendende konklusjonene. I mellomtiden, mens denne forenklede fortellingen fortsetter å sirkulere, sliter en rekke strategiske sektorer – fra IKT til produksjon, fra logistikk til helsevesen, til turisme- og hotellbransjen – i økende grad med å finne arbeidskraft. Spørsmålet kunne da vært annerledes. Og hvis problemet ikke var redusert tilgjengelighet for arbeid, men en økende uvilje til å akseptere det under noen omstendigheter?

En interessant idé kommer fra den femtende utgaven av «Global Generasjon Z og Millennial-undersøkelse«av Deloitte, som fanger opp en generasjon som er svært annerledes enn hvordan den ofte blir fremstilt. I stedet for å være uinteresserte i karrierer, ser det ut til at unge mennesker omdefinerer reglene for sitt forhold til jobb. Fokuset er ikke lenger på raskest mulig forfremmelse, men på forhold som anses som bærekraftige på lang sikt.

Studien fremhever hvordan økonomisk stabilitet, personlig velvære og realistiske vekstveier utvikler seg en økende vekt i profesjonelle valgDet er derfor ingen overraskelse at mer enn halvparten av de spurte sier at de utsetter viktige livsavgjørelser på grunn av økonomiske vanskeligheter, mens bare et mindretall anser lederskap som sitt primære karrieremål.

Selv selve konseptet suksess ser ut til å være i endring. Faglig vekst fortsetter å være viktig, men ikke på bekostning av oppfattet uholdbar arbeidsmengde, manglende oppmerksomhet på mental helse eller miljøer som anses som utrygge. Dette er spesielt interessant i en tid der kunstig intelligens, automatisering og nye forskrifter bidrar til å omdefinere selve konseptet sikkerhet på arbeidsplassen. Kort sagt, i stedet for å avvise arbeid, ... Generasjon Z ser ut til å kreve at jobb blir forenlig med livet igjen.

Mellom høye levekostnader, velvære og nye ambisjoner: hvor Generasjon Z og millennials er i dag

Det overordnede budskapet fra 2026-undersøkelsen er tydelig: Generasjon Z og millennials gir ikke opp ambisjonene sine; de ​​omdefinerer tidspunktene, prioriteringene og betingelsene de har tenkt å bygge fremtiden sin gjennom. Dette er godt forklart. Elisabeth Faber, Deloittes globale personal- og formålssjef:

«Disse generasjonene har konkret forandret arbeidslivet de siste femten årene, og i dag tar de bevisste valg om når og under hvilke forhold de skal påta seg lederroller og ta viktige livsbeslutninger.»

Rapporten beskriver faktisk mer enn en generasjon som nekter å jobbe en generasjon som søker et solid fundament før de tar avgjørende skrittØkonomisk stabilitet, bærekraftig arbeidsmengde og organisatorisk støtte blir stadig viktigere i en kontekst preget av høye levekostnader, boligvansker, økonomisk usikkerhet og rask teknologisk endring.

Og hvis lederskapet fortsetter å være attraktivt, det representerer ikke lenger et mål som skal oppnås for enhver prisSamtidig oppfattes kunstig intelligens hovedsakelig som en mulighet for vekst og tilpasning, selv om mange unge tror de tar i bruk disse teknologiene raskere enn organisasjonene de jobber for.

Samlet sett tegner rapporten et bilde av en generasjon som ikke bremser ned på grunn av mangel på ambisjoner, men som prøver å bygge sin egen profesjonelle og personlige vei i henhold til kriterier for bærekraft, velvære og stabilitet anses som mer forenlig med dagens utfordringer.

«Kanskje senere»-fenomenet, mellom økonomisk press og stadig utsatte beslutninger

Ifølge undersøkelsen, for femte året på rad levekostnadene Hovedbekymringen er bekreftet for både generasjon Z og millennials, til og med å overvinne problemer som kriminalitet, arbeidsledighet, klimaendringer og geopolitisk ustabilitet.

ifølge DeloitteØkonomisk press har faktisk blitt den viktigste faktoren som påvirker hvordan disse generasjonene planlegger jobb, privatliv og fremtidsutsikter. Det er ingen tilfeldighet at 55 prosent av generasjon Z og 52 prosent av millennials sier at de har utsatt avgjørelser som ekteskap, barn eller å starte en bedrift på grunn av sin økonomiske situasjon.

Boligtemaet er spesielt viktig69 prosent av generasjon Z og 64 prosent av millennials sier at tilgjengelighet og kostnader for boliger direkte påvirker karrierevalgene deres og til og med hvor de jobber. Videre mener over halvparten av unge mennesker som tilhører generasjon Z at de ikke har råd til å kjøpe bolig, en prosentandel som synker til 40 prosent blant millennials.

Det første kapittelet i rapporten fremhever dermed utbredt økonomisk sårbarhet: 34 prosent sier at de sliter med å dekke alle nødvendige utgifter hver måned. Ved siden av disse vanskelighetene tegner det seg imidlertid et snev av optimisme. 53 prosent av generasjon Z og 45 prosent av millennials forventer at deres økonomiske situasjon vil forbedres i løpet av de neste tolv månedene. Dette perspektivet antyder at fenomenet «kanskje senere» stammer fra behovet for å bygge, før noe annet, et økonomisk grunnlag som oppfattes som tilstrekkelig solid.

Lederskap fortsetter å tiltrekke seg, men ikke lenger for enhver pris.

Et av de mest interessante aspektene som kom frem i rapporten gjelder hvordan Generasjon Z og millennials ser på karrieren sin. I motsetning til hva mange tror, ​​ser det ikke ut til at de har gitt opp sine profesjonelle ambisjoner. Snarere, de omdefinerer selve konseptet med fremgangFor 44 prosent av Generasjon Z og 45 prosent av Millennials er den ideelle karriereveien gradvis og bærekraftig vekst over tid. Bare 25 prosent av Generasjon Z og 21 prosent av Millennials sier at de foretrekker en karriere preget av raske forfremmelser og kontinuerlig utvikling.

Lederskap tolkes derfor også annerledes enn tidligere. Det er tilstrekkelig å si at bare 6 prosent av respondentene oppga å nå en lederstilling som sitt primære karrieremål. I følge selve forskningen gjenspeiler ikke dette mangel på ambisjoner, men snarere en økende oppmerksomhet på bærekraften i den profesjonelle veienFaktisk måles karriereutvikling ut fra evnen til å opprettholde balanse, autonomi og livskvalitet gjennom hele reisen.

Lønn, goder og karriereutvikling viker for velvære, balanse og en følelse av trygghet.

Det er når vi analyserer årsakene som distanserer Generasjon Z og millennials fra lederroller at det dukker opp spesielt interessante elementerDe viktigste barrierene som nevnes er stress og risiko for utbrenthet, nevnt av 50 prosent av Generasjon Z og 49 prosent av Millennials, etterfulgt av overdrevent ansvar og bekymringer om balanse mellom arbeid og fritid. Med andre ord forbinder mange unge fortsatt lederskap med en profesjonell modell som oppfattes som uholdbar fra et balanse mellom arbeid og fritid. Nettopp av denne grunn fremhever rapporten hvordan lederroller er mer attraktive når de tilbyr større fleksibilitet, tydeligere vekstveier og muligheten til å opprettholde livskvalitet, fysisk velvære og mental helse.

Generasjon Z og millennials ønsker ikke alltid å være ledere på samme måte som boomere eller generasjon X gjorde. Lederroller er fortsatt attraktive, men de må tilby fleksibilitet. Når de vurderer om de skal ta en lederstilling eller ikke, dreier tenkningen deres seg om et grunnleggende spørsmål: Har de en følelse av trygghet og tilhørighet? Og kan de opprettholde sin livskvalitet og fysiske og mentale velvære i den rollen?

Gi oss beskjed Mike Canning, global strategidirektør i Deloitte Global.

For Deloitte står vi ikke overfor en lederkrise, men en voksende feiljustering mellom tradisjonelle ledelsesmodeller og forventningene til en arbeidsstyrke som i økende grad verdsetter velvære, fleksibilitet og langsiktig bærekraft.

Hvorfor videreutdanning er den viktigste karrierestrategien i dag

Hvis økonomisk usikkerhet presser mange unge til å utsette noen viktige avgjørelser, Det ser imidlertid ikke ut til å dempe ønsket deres om å investere i seg selv.Det tredje kapittelet i rapporten belyser hvordan Generasjon Z og millennials reagerer på de pågående endringene i arbeidsmarkedet ved å i økende grad fokusere på livslang læring, faglig utvikling og utvikling av nye ferdigheter. For disse generasjonene anses tilpasningsevne nå som den sanne karrierestrategien.

Blant ferdighetene som intervjuobjektene mener de har mest, er arbeidsmoral, samarbeid, empati, tilpasningsevne og problemløsningsevner. Når man ser fremover, dukker det imidlertid også opp et sterkt fokus på ferdigheter som anses som stadig mer strategiske i en kontekst preget av spredning av kunstig intelligens.

Deloitte legger også vekt på hvordan læring og oppdatering oppfattes som en kontinuerlig prosess som strekker seg over hele arbeidslivet. I en verden der teknologier, oppgaver og organisasjonsmodeller endrer seg raskt, blir med andre ord evnen til å tilegne seg nye ferdigheter og tilpasse seg et av hovedverktøyene som Generasjon Z og millennials bruker for å opprettholde arbeidsevne, motstandskraft og langsiktige karrieremuligheter. I denne forbindelse er dette ordene til Nicolai Andersen, Leder for global strategi, risiko og transaksjoner hos Deloitte:

Etter hvert som kunstig intelligens forvandler profesjonelle karrierer, vil Generasjon Alfa sin fordel være kjennskapen til teknologien, noe som vil skille den fra tidligere generasjoner. Det som virkelig vil utgjøre forskjellen, vil imidlertid være evnen til samtidig å utvikle menneskelige ferdigheter som empati, kommunikasjon og systemtenkning. Disse ferdighetene vil representere den sanne merverdien, ettersom AI tar en stadig større rolle i mer operative og repeterende oppgaver.

Den nye og uventede rollen til mental helse i den profesjonelle verden

Et av de mest interessante konseptene som introduseres i undersøkelsen er «velvære som infrastruktur». Fra dette perspektivet blir mental helse, stressmestring og kvaliteten på arbeidsmiljøet strukturelle elementer i yrkeserfaring.

Dataene viser positive tegn. 63 prosent av Generasjon Z og 66 prosent av Millennials vurderer nå sin mentale helse som god eller svært god, en økning fra året før. Til tross for dette, stress fortsetter å være en konstant tilstedeværelseTrettifire prosent av Generasjon Z og 30 prosent av Millennials rapporterer at de føler seg engstelige eller stresset. Samtidig rapporterer nesten halvparten av de intervjuede symptomer på utbrenthet. Blant de viktigste kildene til press er – nok en gang – langsiktige økonomiske bekymringer, men også familiemedlemmers helse og håndtering av daglige utgifter.

Ifølge forskning, Det er kvaliteten på arbeidsmiljøet som spiller en avgjørende rolleSekstini prosent av respondentene mener at arbeidsgiveren deres tar de ansattes psykiske helse på alvor. Sekstifem prosent rapporterer at de har egne retningslinjer og støtteverktøy. Disse dataene gjenspeiler samlet sett den økende betydningen av psykisk trygghet som en nøkkelkomponent på arbeidsplassen.

Når følelsen av tilhørighet teller like mye eller mer enn lønn

Hva gjør en arbeidsplass virkelig attraktiv for Generasjon Z og millennials? Dette er et spørsmål som rapportens sjette kapittel vier betydelig oppmerksomhet. For å gjøre det utfordrer den ideen om at lønn, goder eller karrieremuligheter alene avgjør jobbtilfredshet. For de nye generasjonene ser det faktisk ut til at arbeid får en verdi over alt annet. når det oppfattes som noe betydningsfullt.

Det er derfor ikke overraskende at 96 prosent av Generasjon Z og 97 prosent av Millennials anser det som essensielt ha en følelse av formål i jobbene sine. Heller ikke at omtrent fire av ti respondenter allerede har takket nei til profesjonelle muligheter som anses som uforenlige med deres verdier eller etiske overbevisninger. Tilsvarende mener 68 prosent av Generasjon Z og 72 prosent av Millennials at jobbene deres lar dem gi et konkret bidrag til samfunnet.

Hvordan relasjoner påvirker medarbeiderbevaring i dag

Ved siden av søken etter mening dukker imidlertid et annet, like viktig element opp. Den ideelle arbeidsplassen er også en der det er mulig å bygge autentiske forholdFaktisk sier omtrent to tredjedeler av de spurte at de har minst én nær venn på jobben. Og ifølge Deloitte påvirker disse forbindelsene direkte både deres velvære og hvorvidt de blir værende i bedriften. Blant generasjon Z som har venner på jobben, forventer 48 prosent å bli værende i samme organisasjon i mer enn fem år. På den annen side forventer 33 prosent av de som ikke har disse forholdene å bli værende. Blant millennials er forskjellen enda mer uttalt, med 61 prosent mot 43 prosent.

Totalt sett tyder undersøkelsen på at Den ideelle arbeidsplassen oppstår i møtet mellom formål og menneskelig kontaktNår folk føler at arbeidet deres har mening og de kan stole på sterke relasjoner, øker også ønsket om å bygge et varig forhold til organisasjonen.

Mer enn en generasjonskrise står vi overfor en kulturell transformasjon

Avslutningsvis er det som fremkommer av «Global Gen Z and Millennial Survey 2026» ikke så mye bildet av en generasjon som er uinteressert i arbeid. Snarere bildet av folk som omdefinerer selve betydningen av profesjonell suksessØkonomisk stabilitet, velvære, psykologisk trygghet, læringsmuligheter og en følelse av mening fremstår i økende grad som like viktige som lønn, forfremmelser og karriereutvikling. I denne sammenhengen blir viljen til å ta ansvar, lede team eller investere i ens karrierevei i økende grad avhengig av betingelsene som organisasjonen tilbyr.

For bedrifter gjelder utfordringen derfor evnen til å revurdere hele arbeidsmodellerEn transformasjon som får ytterligere relevans nå som fremtidige generasjoners inntreden i arbeidsmarkedet, utviklingen av ferdighetene som kreves og økende oppmerksomhet på sikkerhet bidrar til å omdefinere forholdet mellom mennesker og arbeid.

Undersøkelsen er basert på svar fra over 22 500 Generasjon Z og Millennials fra 44 land. Mer spesifikt er den basert på tilbakemeldinger samlet inn av Deloitte sammen med kvalitative intervjuer gjennomført med ledere og bedriftsledere. Denne undersøkelsen, som nå er inne i sitt femtende år, gir spesielt nyttig innsikt i forståelsen av hvordan forventningene og prioriteringene til nye generasjoner endrer seg.

Her er tre innsikter som kan interessere deg:

Oppstartsbedriften som analyserer stemmer for å oppdage utbrenthet hos ansatte
Arbeidsplassen er ikke trygg før det er trygt å komme hjem.
En sensor for å korrigere bevegelser og redusere skader